Merkelige sveitser som snakker forskjellige språk og ikke liker hverandre

Sveits ... For de fleste er dette landet forbundet med luksuriøse klokker, banker og en høy levestandard. Og sveitserne selv blir for det meste oppfattet som vellykkede europeere med høyt kultur og utdanning, velstående og kunnskap om de viktigste europeiske språkene. Men i alle deler av Sveits snakker de faktisk sitt eget språk, og den vanlige europeiske toleransen forsvinner når det gjelder innbyggerne i nabokantonen som snakker et annet språk. Sammen med språklige forskjeller er det mange andre motsetninger, på grunn av hvilket det sveitsiske samfunnet ikke kan kalles uniform. Dette uvanlige trekket i Europa blir bemerket av mange forskere i landet.

Sveits gjennom hele sin historie har periodevis blitt påvirket av sine mektige naboer: Frankrike, Tyskland og Italia. Nærheten til disse landene, så vel som særegenhetene i det fjellrike terrenget, dannet en særegen nasjonal og religiøs sammensetning av landet, når en overvekt av et eller annet språk blir observert i forskjellige kantoner. For hver av disse delene av det sveitsiske samfunnet er det til og med deres egne navn: tyske sveitsiske, franske sveitsere og italienske sveitsere. Til tross for at landet har eksistert en god stund nå, har ikke befolkningen blitt homogen i mange henseender, snarere tvert imot, uenighet om noen viktige spørsmål har bare forsterket seg.

Det er bemerkelsesverdig at språklige forskjeller dannet mange motsetninger i forskjellige aspekter av sveitsisk liv, og de største uenighetene er observert mellom det tyske sveitsiske og det franske sveitsiske. For å komme til enighet, ble det holdt mange folkeavstemninger i landet om en rekke spørsmål: fra landets inntreden i EU, som Sveits ikke har sluttet seg til, til forbudet mot produksjon og bruk av atomvåpen og bygging av nye minareter i landet.

Men hvis hovedkonfrontasjonen utspilte seg mellom franskmenn og tysktalere, så ligger sveitserne, som det italienske språket er innfødt for, periodevis sammen med det ene eller det andre. Samtidig bemerker lingvister et interessant trekk: det lille antallet italienere sammenlignet med andre grupper gjorde dem tospråklige - det vil si at de aller fleste av dem også er flytende tysk. Men studier viser at italiensk gradvis fases ut selv i de kantonene der det tradisjonelt har rådet, til tross for at det er status som et av de offisielle språkene.

Et annet trekk ved Sveits er et høyt nivå av engelskferdigheter blant befolkningen i landet, som imidlertid ikke er statlig. Hvis du tar en sveitser som bor i den franske delen av landet, vil han som regel i tillegg til sin innfødt flytende engelsk og forstå hva tyskerne snakker om, men ikke snakker tysk. Situasjonen er lik de tyske sveitserne som snakker tysk og engelsk og kan forstå fransk.