Ladoga skjær > Artikler

Hvis du vil tilbringe en helg i Ladoga skjær - er det best å gå tilbake på torsdag. For det første er stedene der bemerkelsesverdige, og det er nesten urealistisk å finne et godt gratis sted å sette opp leir. For det andre, i Karelia på torsdager med jevne mellomrom "vis" regnbuer. Noen ganger til og med doble.

Så, torsdag kveld. Regnet er nettopp avsluttet.

Åker glinser av mange dråper. Og den forhåndsinnsatte solen som har kommet til promenaden, forbedrer denne glansen med hundre ganger.

Mens vi seiler, skjuler solen seg bak horisonten. Cloud-ytelse er utrolig dramatisk. Slike landskap er best betenkt til musikken til Richard Wagner. Men vi ledsages bare av vannsprut og brøl fra påhengsmotoren.

Vi drar i den åpne Ladoga. Midt på sommeren er nettene sør i Karelia fremdeles relativt lyse. Dette er fremdeles ikke slutten av juli - jeg husker hvordan vi for et par år siden gikk i mørket gjennom den åpne Lake Ladoga til berøring, vel, og vi hoppet over ønsket skerry. Innsynet om at vi seilte litt i feil retning kom til oss bare da vi seilte ytterligere fire kilometer.

Det er bra når du drar til kjente steder. Himmelen hadde ennå ikke falmet, og vi hadde allerede funnet en utmerket bukt på øya Lapinsaari med utsikt over ørretgården.

Om ti minutter setter vi opp leir og legger oss.

En ny dag begynner.

Vi seiler til Jesususareth skjærgård (foto av skjærgården 2013). På en av øyene, kort tid før vårt besøk, ble filmen "Prohibition" skutt. Til minne om denne hendelsen etterlot filmskapere seg pittoreske landskap.

Alle disse bygningene, inkludert kirken, er falske. De eksisterte aldri på denne øya. Og det er usannsynlig at de vil stå lenge - om mindre enn et par år vil de bli dratt for ved.

I mellomtiden er det interessant her. Kirken er som om den er ekte.

Den dekorative kirkegården ser også uvanlig pittoresk ut.

Det er sant at kors står på en bar berge - det er ikke som en grav; her plager du et lite hull for å hule ut. Men jeg finner allerede feil med det ...

Om sommeren i Ladoga skjærgårder ganske overfylt. Yachter, kajakker, båter og annet vannutstyr flimrer hit og dit. Men det er nok plass for alle - skjærene strekker seg over mer enn 100 kilometer.

Mer enn noe annet elsker jeg steinhengende dammer som ligger over innsjøen.

Selvfølgelig er det slett ikke nødvendig å vandre frem og tilbake langs kanalene. Du kan bare vandre rundt øya som leiren vår står på og nyte utsikten.

Ruskeasaari Island.

Øya Louhisaari. Jeg vil våge å antyde at navnet henger sammen med den gamle kvinnen Louhi - elskerinnen til det fjerne nordlige landet Pohjoly, nevnt i Kalevala. Det er symbolsk at øya nå er kronet med et ortodoks kors.