Kamchatka. På en annen planet

Kamchatka er ren plass. Her kan du trygt forestille deg deg selv som en pioner for fjerne planeter. Vulkanaktivitet tegner ikke bare landskapet radikalt. Men det skaper også en følelse av tilstedeværelse et sted på Mars. Og hvis du forestiller deg at landskapet foran øynene dine kan endre seg uten anerkjennelse på få sekunder, så legger dette til litt peppercorn)

Reisen vår begynte med å utforske omgivelsene til vulkanen Tolbachik. Og det er noe å se: friske lavafelt, en unik død skog med smaragdmos, en haug lavakegler. Og det hele ser perfekt ut i verdensrommet.

Den første bekjentskapen med lavafeltet. For noen år siden var det fortsatt i full gang. Jævla sjalu på dem som så det live ... Jeg lurer på hvordan innbyggerne i Kamchatka føler seg når noe stadig pløyer og eksploderer i nærheten av dem? Vane styrke, mest sannsynlig.

Da begynte rent rom - slaggkjegler i sonen for Big Tolbachinsky-sprekkerutbruddet. Jeg var ikke på Island, men landskapet liknet på en eller annen måte bilder fra nettverket.

BTTI fant sted i to etapper - først Nord, deretter Sør-gjennombruddet. Vi klatret opp til det nordlige gjennombruddet. Det er sterkt å se hvordan lava gravde en lang kanal i skråningen. Og på toppen av kjeglen er sprekkene fremdeles varme - hvis du stikker en pinne i steinene, vil den lyse på et par minutter. Og det var nødvendig å velge nøye hvor du skulle legge ryggsekken. Ellers vil alt smelte til helvete)

Panorama av det nordlige gjennombruddet. I sentrum kan du se lavaelva, som gikk nedover skråningen.

Se for deg dette stedet under aktiviteten. Jeg vil ikke være på lava-banen. Det store spaltet Tolbachinsky-utbruddet begynte 6. juli 1975 klokka 9.45. Den første etappen (Northern Breakthrough), der utbruddet skjedde 18 km sørvest for Flat Tolbachik, ble avsluttet 15. september 1975. Det ble ledsaget av dannelsen av tre store og fire mindre slaggkjegler, en kraftig og 15 mindre intense lavastrømmer. Dannelsen av slaggkjeglen fortsatte i henhold til følgende scenario: jordskjelv, utseendet til en sprekk, hvorfra pyroklastisk jetfly senere begynte å slå, og senere begynte veksten av slaggkjeglen.

Den første slaggkjeglen opererte fra 6. juli til 9. august, og fullførte arbeidet med utslipp av hvit aske og nådde en høyde på 330 meter. Han ble kalt Gorshkov-vulkanen, til ære for den sovjetiske vulkanologen. Lyn blinket under utbruddet, torden brølte, og Elmas lys ble observert. Den andre kjeglen dukket opp nesten umiddelbart etter avslutningen av den første, ikke langt fra den, og varte til 15. september, stiger til 300 meters høyde og fullførte sin aktivitet med strømning av flytende lavas. Den tredje kjeglen oppsto 17. august rundt den andre og fortsatte å operere til 25. august og nådde en 150 meters høyde.

Landskap er bare kosmisk.

Mellom kjeglene er veier rullet gjennom årene synlige langs hvilke store KAMAZ-turister fører turister.

Et sted vil det være vår baseleir! Allerede i Dødeskogen.

Flere helikoptre sirklet over kjeglene og landet et sted blant de døde trærne.

Leiren ble satt opp på parkeringsplassen for helikopter, hvor han i 1975 foretok en nødlanding av Mi-4, hvis hale fremdeles stikker ut av vulkansk jord.

Dette dramatiske stedet dukket opp under utbruddet i 1975, da skyer av slagg og aske dekket taigaskogen. Et mange meter stort vulkansk støv dekket da en enorm del av skogen, og all vegetasjonen døde nettopp på grunn av dens slitende innflytelse fra utsiden. Fra de grønne trærne etter utbruddet var det bare svarte skjeletter som gjensto, og området fikk det veltalende navnet "Dead Forest".

I sovjetiske tider, 8 kilometer fra den døde skogen, nærmere foten av vulkanen Plosky Tolbachik, var det en "måneforsikringsbase", også kjent som en Leningradskaya-base.

Det var testmarken som Mars rover-1 og Lunokhod-1 ble testet på, her er en ekte vulkansk ørken, lettelsen og jordforholdene er virkelig veldig lik månens.

Været var veldig kraftig - regnskyer virvlet rundt på himmelen og dekket Tolbachik-skråningen. Egentlig burde det være synlig rett bak dette treet. Et interessant lys spilte blant trærens skjeletter.

Noe utenkelig som skjedde i himmelen! Men solen gjemte seg raskt i skyene og håpet om solnedgang smeltet ...

Nok en dråpe lys - og alt var gjemt i skyene. Det dystre stedet har blitt enda dyster.

Og så, på grensen til dag og natt, blåste himmelen! Og så raskt gikk alt, at det var mulig å lage bare et par rammer. Lys rullet i en bølge og fylte skyene med rødt. Og med det kom skrått regn og helte vann i linsen. Du ville vite hvor mye krefter som ble brukt for å fjerne bildet av sporene etter dråper)