Århundredets svindel: en kjent forsker i mange år engasjert i falske arkeologiske funn

Navnet på James Mellart er viden kjent i verdens vitenskapelige samfunn. Denne britiske arkeologen viet flere tiår til forskning i Midt-Østen og gjorde en rekke viktige funn. Men som kollegene nylig fant ut, vil resultatene av hans vitenskapelige aktiviteter måtte gjennomgå. Fakta er at alle disse årene var James Mellart ikke bare engasjert i studiet av artefakter, men lyktes også med å gjøre forfalskninger.

Som ung vitenskapsmann var Mellart sammen med en gruppe britiske arkeologer engasjert i utgravningen av bosettingen Chatal-Hyuk på 60-tallet av forrige århundre. Som et resultat av arbeidet ble mer enn 150 bygninger og lokaler oppdaget, dekorert med en rekke fresker, inskripsjoner og skulpturer. Omtrentlig alder på bosettingen er minst 7400 år. Disse verkene ga et enormt bidrag til utviklingen av kulturstudier i Midt-Østen.

James Mellart døde i 2012 i en alder av 86 år. Rett før hans død ba han kollegene om å publisere en rekke av sine vitenskapelige artikler, som han ikke greide å trykke. Denne forespørselen var grunnen til at den berømte arkeologens aktivitet i dag var under gransking av det vitenskapelige samfunnet. Fakta er at den sveitsiske historikeren Eberhard Zangger, som tok for seg arven etter James Mellart, kom med en rekke høyprofilerte uttalelser. Mens han arbeidet med publiseringen av verkene til den berømte briten, fikk han tilgang til vitenskapelige materialer som var lagret i leiligheten hans. Det Zangger oppdaget blant den arkeologiske arven fra Mellart overraskende historikeren. Det viste seg at den britiske arkeologen var engasjert i den uavhengige produksjonen av antatt funnet gjenstander. I leiligheten hans ble det oppdaget trekk av fresker og inskripsjoner på det gamle lviske språket, noe som tydelig indikerer at den driftige briten var engasjert i falske arkeologiske funn. Mest sannsynlig var Mellart engasjert i uavhengig produksjon av bilder og inskripsjoner for å gi størst historisk betydning for utgravningene.

Slike tilfeller viser oss nok en gang hvor relativ den vitenskapelige kunnskapen om den menneskelige fortiden er. Ingenting hindrer å gi falsk informasjon som ekte funn, da det noen ganger kan være umulig å verifisere selv med dagens teknologiutvikling. Basert på forfalskede vitenskapelige data, kan man enkelt bygge en passende teori eller gjøre et oppsiktsvekkende funn. Derfor er det ingen garanti for at det eksisterende historiske bildet av verden er ekte. Og det er fullt mulig at karakterer fra fortiden som er godt kjent for oss, bare er et fantasi fra forskerne som skapte dem i jakten på berømmelse.