Guanche Legacy: The Whistling Language of Canary Islands

Det er mange sjeldne, unike og ofte truede språk på planeten vår. Dessverre er det mange flere enn de vidt talte språkene som snakkes av det store flertallet av verdens befolkning. Et av slike unike språk, som til og med ble inkludert av UNESCO på listen over immaterielle kulturarv, er det plystrende språket som snakkes av innbyggerne på en av Kanariøyene.

Et spesifikt språk kalt Silbo Homero finnes blant befolkningen på Kanariøyene og er en unik variasjon av den lokale dialekten av det spanske språket. Men før Kanariøyene ble kolonisert av spanjolene, brukte lokalbefolkningen (Guanches) mye et spesielt plystringsspråk for å kommunisere mennesker som befinner seg i betydelig avstand fra hverandre. I følge forskerne oppstod et så unikt språk blant hyrdene, som syntes det var praktisk å kommunisere med fløyter. Faktum er at på fjellet, og alle Kanariøyene er av vulkansk opprinnelse og fjellterreng, gjengis vanlige ord og forhandles på avstand, er denne måten ekstremt upraktisk. Og slik kom det plystrende språket som ble snakket av lokalbefolkningen.

Senere, da spanjolene endelig erobret Kanariøyene, begynte språkene i guanchene gradvis å gå ut av bruk, oppløses på den spanske dialekten, og på 1700-tallet ble guanchene fullstendig assimilert av kolonialistene. Men det unike plystrende språket ble verdsatt av nykommerbefolkningen, og har derfor overlevd til i dag. Spanjolene tilpasset det til språket deres, og slik kom silbo homero - en slags blanding av språkene til guanchene og spanjolene, som har overlevd til i dag.

På dette språket plystres vokalene og konsonantene i det spanske språket. Fløyta kan være lang eller periodisk, og varierer også i tone, så det kreves visse ferdigheter for å kommunisere på dette språket.

I dag, takket være innsatsen fra lokale myndigheter, studeres det plystrende språket, som nesten forsvant på 1900-tallet, på skoler på øya Homer, en av Kanariøyene, og spesiell oppmerksomhet rettes mot bevaring av den. Det kan være i den spanske versjonen, men det plystrende språket lever fremdeles i dag, og i det 21. århundre snakkes det av befolkningen på Kanariøyene - etterkommerne av guanchene og spanjolene.