Mennesker-skygger, livssyn og arketyper: hvordan de oppfattet den menneskelige skyggen før

Mytologien dedikert til kreftene mellom lys og mørke har en lang historie med studier. Imidlertid er det noen temaer som ikke har blitt snakket så mye om. For eksempel skyggenes historie. Skyggen til en person er mye viktigere enn den ser ut ved første øyekast.

Rumenske hekser brukte ofte dukker i ritualene sine. Med deres hjelp håpet de å påvirke den menneskelige tilstanden. Det ble antatt at ved å skade skyggen, kunne det gjøres dårlig mot eieren. Middelalderbehandlinger hevdet at ved å ødelegge ens skygge, kan man bli kvitt en uønsket person.

På språket vårt er det mange uttrykk og uttrykk assosiert med dette konseptet. For eksempel dette: "Redd for din egen skygge." Hvem trenger å være redd for henne? Dette uttrykket har eksistert på språket siden antikken. De eldgamle trodde at menneskets skygge er hans verge. Dermed påvirker det hans skjebne og tilstand.

Noen middelalderske verk tolket betydningen av skygge på forskjellige måter. Mystikere hevdet at demoner er redde for mennesker, men mest av alt er de redde for kraftige skygger. Mellom skygger og mennesker er det etter deres mening en betydelig forskjell. Hvis mennesker ikke kan eksistere uten en skygge, er skyggene ganske i stand til å leve evig selv etter menneskers død.

Hver skygge har sin egen kraft og styrke. I antikken ble det antatt at når representanter for underverdenen kom for å hente sjelen til en person, så først av alt måtte de bli enige om hans skygge. Hvis skyggen nektet dem, satt de igjen med ingenting.

I avhandlingen av den nederlandske anatomisten Fryderyk Ruysch Opera Omnia er et av bindene fullstendig viet til skygger.

Grunnleggeren av et av de første anatomiske museene i Europa hevdet at skyggen er stoffet som eksisterer mellom de dødes verden og de levende, mellom godt og ondt. En skygge beskytter en person fra angrepet av demoner og andre overnaturlige vesener. Dessuten gjør han dette i løpet av en persons liv og etter hans død.

De eldgamle skilte tydelig skyggenes verden, englenes verden og demonenes verden. De eksisterer på grensen mellom godt og ondt og opprettholder balansen, men kan ikke komme inn i verken himmel, helvete eller skjærsild.

I mytologien er det referanser til "skyggefolket", eller med andre ord om "skyggefolket". Som regel blir de sett med perifert syn. De kan ta forskjellige former på dyr eller mennesker, endre form eller beliggenhet.

Slike fenomener gjenspeiles i troen til mange mennesker. Blant Chuvash-folket kalles denne tilstanden "Wupar pusat". Wupar (også Wubar) er en av demonene fra Chuvash-mytologien. Fenomenet er preget av et årsaksløst angrep av frykt og kvelning, samt en følelse av noens konstante tilstedeværelse. Hvis dette skjedde før sengetid, ville folk satt en kniv eller en øks under puten.

Fra et vitenskapelig synspunkt skyldes dette at den menneskelige hjerne noen ganger feil tolker bilder som befinner seg i den perifere visjonssonen.

Stor oppmerksomhet ble lagt på skyggen av filosofen og psykoanalytikeren Carl Gustav Jung. Han trodde at det er individuelle skygger og kollektive. Dessuten er skyggen den mørke siden av personen selv. Å erkjenne sin tilstedeværelse er det første skrittet mot selvkunnskap. Han myntet begrepet i psykologi. Skygge, fra Jung synspunkt, er noe vi selv ikke liker, og derfor streber vi etter å drive de mørke sidene av sjelen vår dypt inn i det ubevisste. Skyggens kraft er den ubevisste kraften, og den består i at vi ikke alltid innser våre egne handlinger. Så fra psykologiens synspunkt guider skyggen en person.

Forskere har gjentatte ganger forsøkt å utføre eksperimenter og identifisere muligheten for skyggepåvirkning på en person. Italienske eksperimenter satte flere mennesker mot solen og stakk nåler i hendene på skyggene. Se for deg overraskelsen da levende mennesker samtidig opplevde smerte.

Husk at selv når du er alene, er du alltid to. Forsøk å ikke krangle med din egen skygge :)