Futhark - det glemte runiske alfabetet i Nord-Europa

Futark er det tidligste runiske alfabetet som fantes blant de germanske stammene. Vi vet lite om hvem som oppfant runene da de først begynte å bruke dem. Utydelig kan vi bare si at de fungerte som grunnlag for de skandinaviske og germanske språkene. Forresten, fra en av dem blir ordet "rune" oversatt som "hemmelig."

Tekster skrevet med det runiske alfabetet finnes over hele Europa. I sine forskjellige ender, starter fra Balkan og slutter med Østersjøen og Nordsjøen, samt Irland. De fleste av dem forholder seg til perioden 100 til 1700 e.Kr. Men det mest interessante er at inskripsjonene som ble laget ved hjelp av det runiske alfabetet ble funnet under arkeologiske utgravninger i Nord-Amerika. Dette bekreftet nok en gang at vikingene fortsatt overhøyde Columbus.

Moderne europeiske språk bruker latinske bokstaver, men tidligere runer ble brukt til dette. Den eldste av de åpne runneinnskriftene dateres tilbake til 160 e.Kr. og finnes på beinkammen til Vimose. Den lyder: harja, som oversettes til "navn" eller "epithet".

Til dags dato har arkeologer oppdaget mer enn 4000 runetekster, med rundt 2500 i Sverige. Mange er fra perioden 800 til 1000 tallet og hører til vikingtiden. De er hovedsakelig laget på mynter, smykker, steinplater, metallprodukter.

Det tidlige runiske alfabetet, kjent som futark, inkluderer de seks første bokstavene i navnet: f, u, th, a, r og k. Det senere alfabetet inneholdt 24 bokstaver (18 konsonanter og 6 vokaler) og var et skriftsystem der hvert symbol betegnet en spesifikk lyd. Runer kunne trekkes både fra høyre til venstre og omvendt, både fra topp til bunn og fra bunn til topp.

De tidligste runene så ut som rette linjer. Noen ganger ble de plassert enkeltvis eller i kombinasjon av to, tre eller flere karakterer. Med utviklingen av alfabetet ble symboler mer og mer vanskelig og på et visst stadium begynte å ligne bokstavene i det latinske alfabetet.

Eksperter mener at rettskrivningen av ordet "futark" ble brukt i gammel norsk magi. For eksempel ble en amulett laget av en tann med brun bjørn som ble funnet på Orknøyene på 1930-tallet og inneholder ordet, brukt til beskyttende magi eller fruktbarhetsmagi.

Futark ligner veldig på middelhavsskriving. Historikere antyder at etruskerne påvirket dens dannelse. Prinsippene for å skrive runesymboler sammenfaller med det arkaiske greske eller etruskiske alfabetet dateres tilbake til det tredje århundre f.Kr.

Runer er vanskelig å tyde selv for eksperter. Ofte er gjenstander som bærer spor av runeskrift, i en tilstand der det nesten ikke er mulig å lese teksten av naturlige grunner. Tekstene er enten ufullstendige eller bleknet.

Futark-alfabetet er den tidligste versjonen av runeskrift. Fra den kommer historien til skriften til de germanske folkeslagene. Det ble grunnlaget for engelsk, norsk, dansk, svensk islandsk.

Ettersom språk har endret seg, har også futark. Han tilpasset menneskene og språket som begynte å bruke det. Goterne opprettet sin egen versjon av runespråket og brukte den til år 500. Så byttet de til greske tegn.

Germanske stammer brukte dette alfabetet til midten av 600-tallet. Da gikk evnen til å lese runer i mange århundrer tapt. Først i 1865 fant nordmannen Sofus Bugge nøklene til å dechiffrere fortidens ukjente meldinger.

Den yngre futarken, eller "normale runer", utviklet seg fra den tidlige (eldre) futarken og stabiliserte seg innen 800 e.Kr., begynnelsen av vikingtiden. I stedet for 24 karakterer i den skandinaviske junior-futaren, var det 16. Ni karakterer fra den eldre futarikken ble forkastet. Den yngre futarken er delt inn i to typer: svensk og dansk.

Det ble hovedalfabetet i Norge, Sverige og Danmark i vikingtiden, ble erstattet av latin bare av 1200 e.Kr. Dette skyldtes konvertering av det meste av Skandinavia til kristendommen. I århundrer ble futarken brukt av europeiske folk, men innen 1600 e.Kr. ble den bare interessant for forskere.

Mellom 400 og 600 A.D. tre germanske stammer, vinklene, sakserne og utene, invaderte Storbritannia og hadde med seg en futark fra det kontinentale Europa. De forandret det, tilpasset det for seg selv, inkluderte 33 tegn på språket, og indikerte derved lydene som var karakteristiske for angelsaksere.

Siden runene eksisterte før Nord-Europa ble kristne, ble de assosiert med en "hedensk" eller ikke-kristen fortid. Slik fikk det runiske alfabetet en mystisk negativ konnotasjon.