New Zealander prøvde å levere 12 tonn mat til Nordpolen i Sibir

"Dette er Ruslan."

"Og baksiden av lastebilen hans."

"Ti dager og netter reiste jeg sammen med Ruslan og hans unge assistent langs elven Indigirka for å levere 12 tonn mat til byen Belaya Gora i Arktis nord til Sibir."

"Halve veien fra Yakutsk til White Mountain passerer langs Kolyma Highway, bygget av de stalinistiske slavene fra Gulags. Den andre halvparten er langs den frosne Indigirka-elven."

"Det hele startet bra. Med solid (hvis litt skli) mark under hjulene våre."

"De tre personene i cockpiten var trange og varme."

"Maten ble tilberedt på en liten gasskomfyr inne i hytta."

Landskap.

Ruslans venn, Andrei, fikk fart, passet ikke inn i en for skarp sving og snudde seg.

Gale Andrey med en halvautomatisk hagle under en lastebilstopp.

Nå i hytta, designet for to, var det fire av oss. Det var forferdelig å prøve å sove. Scenen etter den første natten.

Så, halvveis opp, rullet vi ut på isen og alt ble veldig vanskelig.

Vi seilte i et tåkete lys, helt til Ruslan plutselig stoppet brått foran dette hullet i isen.

Vårsmeltingen var i full gang.

Vi så bevegelse under isen.

Ruslan viser hva som skjedde med vennens lastebil forrige gang.

Vi beveget oss langs elven der vi kunne, men noen steder måtte vi krysse elven. Dette var det siste krysset før noe gikk galt.

Da isen begynte å sprekke under hjulene fra min side. Jeg dyttet på døra og hoppet ut og galopperte over isen da lastebilen sviktet.

På en eller annen måte satt lastebilen fast der. Gutta klarte å komme seg ut og prøve å gjøre noe.

Da ble det verre. I mørket dyttet vi bilen frem og tilbake og krysset elven. Alle skrek.

Og så det. Klokka 15.00, da andre sov i nærheten, begynte horisonten å lyse grønt. Jeg så først nordlyset.

Gryningen var klar og ren, og veien var hard.

På slutten av dagen besøkte vi en liten kirke i Zashiversk.

Da vi nærmet oss White Mountain, var alle i godt humør.

Til slutt, etter 5 dager uten dusj og påkledning i rene klær, nådde vi White Mountain, der Ruslan har en liten leilighet.

Mat ble levert til byen, og gutta fortsatte bevegelsen langs elven.

Denne lille jenta kan ha mottatt produktene sine fra Ruslans nye forsyning.

Området som Ruslan bor i.

Ruslan forlot tilbudet til de sjamanistiske sjelene, og vi satte igjen vei igjen.

Ruslan hilser andre truckers på veien.

Fra tid til annen gled vi over isen og bar en annen lastebil på slep.

Veien smeltet raskt.

Og igjen måtte jeg skyve bilen om natten.

En annen lastebil testet isens styrke med en stolpe.

Vi tok drikkevann direkte fra elven.

Å komme seg nærmere en sikker hard overflate.

Sikkerhet er en relativ ting på motorveien Kolyma.

8. mars 2016 sto skrekken for den iskalde veien bak.